Slappav-helg.

S tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.
Det str og skinner for seg selv,
og oss som er tilstede.
S tenner vi et lys i kveld,
vi tenner det for glede.

~

Dei siste dagane har eg begravd meg i ein verden av sadistiske mord, spenning og ein seriemordar med tidenes eklaste signatur. I gr blei eg ferdig, og satt med inntrykket av ha lest den eklaste og ein av de absolutt beste krimromanane nokon sinne - og eg har lest mange krimbker! Mo Hayders Fuglemannen anbefalast p det sterkaste, og eg gjekk sporenstreks og kjpte nummer to i serien, og eg gledar meg til la augene sluka sida for sida.

Snn ellers har helgo vore lang og herlig. Julo begynner s smtt og komma i hus, p fredag fekk Vincent sin frste nisse av oldebesten, igr sette me saman juletreet og hadde mini-juleverkstad og fornya alle bl lys med rde, og lagde finfine, kreative dekorasjonar rundt Amaryllisane eg fekk av bestefar. Utrulig nok har eg anlegg til bde kreativitet og grnne fingrar, og alle u-juleblomane mine har eg plassert til overvintring hos bestefar. S kom ikkje her og sei at ikkje fingertuppane mine er grnne som graset!

Anyways. Det som er igjen av dagen skal nytast til fulle - me skal feira Vincents frste sndag i advent og tenna lys, blir stas siden han er utrulig opptatt av lys og mrke. Han elsker sl av og p lysbrytarane, og kikker med store auger p mirakelet som skjer mens han peiker med ein st liten peikefing. Sten vr!

nisse2


Livet mitt er tilbake!

Med hovudet fullt av ingenting, ein leikande latter og kroppen full av glede, lettelse og usikkerhet, diskuterte to jenter hglytt kva i all verden dei skulle bruka all fritido si til no d. No, etter intense veker med pugging kvart ledige yeblikk. No, etter tre eksamenar p ei veka. Eit halvt r oppsummert p fira, to og seks timar. Kva skal me ta oss til no d, nr ungane kviler og kvelden synk p?

Vel - for sei da snn har da ikkje mangla p ting fylla dgnet med, og eg kjenner eg nesten er skapt til eit liv som heimavrande husmor. Iallfall nr alt ein treng gjera er krypa rundt p golvet, leika gymsel, lesa litt babybker og ellers tulla med stor iver. Og innimellom ta i eit tak og vaska, rydda eller laga mat. Eg nyter kunna bora meg lengst mulig ned i sofaen om kveldane og kvila augene p tv-skjermen s lenge eg berre orkar, eg nyter sluka krimromanar med stor appetitt, og eg nyter berre vera mamma. P fulltid. Lykke!

- Lover forresten hyppig blogging. Endelig!


rolp
This is what we do.

One down, two to go!

Med haka heilt nede p halsen og ansiktet klint inntil ruto som ein annan trering, vakna eg idag mutters aleina p ein gyngande kystbuss. Dei andre passasjerane m ha sett skeivt p meg og tenkt sine tankar idet bussjfren lste meg inne uten ana noko som helst. Uansett, etter ha vore oppe sidan 05:00, og vore p farten siden 05:25, var da virkelig fortjent med ein aldri s liten kvil p heimvegen. Har nemlig vore i Bergen og avlagt eksamen nummer 1 av 3, og eg begynner s smtt sj lyset i enden av tunnelen. P denna tido neste veka er eg ferdig, og eg har ikkje ord for kor deilig da skal bli! Men frst skal eg mura meg inne med verdens tyngste psykologibok fram mot totimarseksamenen med fleirvalgssprsml p fredag.

Sigmund Freud, analyze this.

Eg er endelig oppe p overflata og vaker. Drikker litt Cola og spiser litt sjlvmedlidenhetssjokolade fr eg kryper inn igjen i boblo mi. Eg tenker cirka annakvart minutt at eg skal vera sjeleglad mandag den 23. november klokko 15, nr eg kan venda bilen heimover mot Stord og leva lykkelig resten av livet, og aldri ofra mursteintung sosiologi ein einaste tanke. Uansett, nok syt fra meg, eg skal ta meg sammen og krampelesa dei neste vekene, og s lenge eg str skal eg sl hjul, trka vekk svarte breposar under augene og aldri ta fag som berre er ork, ever again.

Etter tre bomturar har Vincent endelig ftt helst p sine frste hestar. Tidligare har hans kunnskap rundt begrepet "hest" berre strekt seg til ein brun liten Duplohest med hengande hovud som har ein tendens til havna oppi kveldsgrauten etter ha blitt kasta vegg-i-mellom. Mammo og pappen lovte gull og grnne enger nr fjordingane endelig kom luntande mot oss, og Vincent peikte fornyd fr vogno si og sa "Bah!". "Bah!" og ein liten peikefing er flittig i bruk nr noko er nytt, beveger seg, eller for eksempel nr han sladrer p pusen som har hoppa opp p kjkkenbenken for spisa trrfor.

Nei, no skal eg la Freuds ubevisste sjeleliv og seksuelle teoriar underholda meg resten av kvelden, og forhpentligvis sit alt klistra til hjernebarken min nr eg vkner i morgon tidlig.

hestane2

hestane





Mitt navn er Silje, jeg er 23 r og bor p Stord sammen med familien min.

Dette er mitt pusterom hvor jeg deler det jeg har p hjertet.

Sprsml? Kontakt meg p silje.tillung@gmail.com