Dåpen - 290309

Då var dåpen overstått. Me hadde ein perfekt dag, og vérgudane klarte til og med å halde på regnet til morgonen etter. Vincent strålte i dåpskjolen som oldemor Jorunn har sydd og som både eg og Amalie er døypt i. Hovudpersonen var glad og fornøyd heile dagen, og nesten den einaste av seks babyar som ikkje grein det spor i kyrkja. Elles overraska småtantene med nydeleg sjølvdikta song til Knerten, oldebesten holdt tale og tante Monica tok intet mindre enn 445 bilete dagen gjennom. Det seier i grunn sitt at Vincent tok kveld klokka 9, han som alltid pleier å vera våken til 12-01. Så, i staden for å prøva og beskriva den perfekte dagen med ord, viser eg heller nokre bilete.

dp

dp4
Stolte foreldre!

dp2
"Tante" Ragnhild bakte den nydelegaste dåpskako!

dp5
1. Ikkje lett å bytta bleia i dåpskjole...
2. Bordkortene som "tante" Ragnhild og eg lagte.
3. Vincent i kyrkja.

I morgon smeller det.

Så står verda stille litt. Men berre litt, medan Vincent tek ein lur i vogna, og eg slappar av på pcen. Snart kjem ho til å snurre igjen, og snurrer avstad like fort som gårsdagen. Dagen i dag er nemlig fylt med ei uendelig lista over ting som skal gjerast før den store barnedåpen i morgon. Alle kakene skal køyrast til Dale, blomsterdekorasjonane med. Bordet må dekkast så det glitrar og 19 bordkort må monterast. 18 lys i forskjellige størrelsar må kjøpast, i tillegg til desserten. Bunaden og dåpskjolen må óg hengast fram, for i morgon smeller det. Det var iallfall det eg ropte i søskenbarnet mitt sin dåp den gongen for 19 år sidan. "No smelle da!" i det kyrkjeklokkene hadde ringt ferdig og ein kunne høyrd ei knappenål dette.

Iallfall, krysser fingrane for at Vincent ikkje grin hysterisk under seremonien i morgon. Kvifor er det slik forresten, at ein forventer at seks babyar skal vere fullstendig knyst i over ein time? Uansett - i morgon skal eg berre gå rundt og vera verdas stoltaste. I tillegg til å ete bunaden sprengt på koldtbord og 7 forskjellige kaker. Så oppdaterer eg med bilder på mandag. Amen!

Update.

Så sitter eg her. I min deilige grå joggedress og med ein bustete hestehale mens stilllheten har senka seg rundt meg. Det er sjeldan kost når begge visarane ikkje eingong har rusla opp til tolvtallet. Christian jobbar natt og Vincent har for ein gongs skuld sovna tidlig. Det var nemlig ein rimelig sutrete og trøytt liten Vincent som endelig sovna i mamma sine armar når klokka passerte halv 10. Her i gården pleier me nemlig å vera oppe til 12-01, med andre ord utrulig deilig å få eit par timar aleina etter ein uhyre slitsom tv-kveld. Eg trur kanskje tirsdag er yndlingsdagen min, iallfall tv-messig sett. Unge Mødre, Frustrerte Fruer, Private Practice... eg seier ja takk og feirar med eit glas Cola.

Sånn elles har dagane den siste tida gått med til dåpsforberedelsar. Ragnhild og eg har brukt to kveldar på babykos, sladring og bordkortlaging, og i morgon skal me på blomsterbutikken i lag med bestefar for å plukka ut og bestilla blomar til dekorasjonane. Det blir så fint! 

vince
Eg hadde eigentlig tenkt å køyra egotrip, men då eg såg gjennom mappene mine
fann eg ut at eg berre har bilete av meg saman med Vincent.
Difor postar eg eit bilete av vår nydelege son saman med spelefanten sin.
Spelefanten er nemlig bestekompis og blir fortalt nye hemmelighetar kvar dag. 

Rewind.

Lite blogging på nokre dagar no. Eg prøver virkelig å vera så flink eg kan, men tida strekk ikkje alltid til, dessverre. Skulle ønska døgnet hadde 48 timar og at eg nokre gongar hadde pauseknapp. Og spoleknapp. How nice would that be? Sidan sist har eg for eksempel rydda i kommoden til Vincent og pakka vekk to store bæreposar med for små klede. Tenk at dei har passa han. Tenk at størrelse 50 til og med var stort på fødestova. Knerten vår har blitt stor, i morgon tidleg er det heile 11 veker sidan livet mitt blei snudd oppned. 11 heile veker sidan eg låg omtåka i sjukehussenga med ein bitteliten bylt inntil ansiktet.
Dei siste dagane har elles gått med til å erobre verden med små blå menn (me snakkar Risk på høgt nivå), gå lange turar med den vesle familien min, og vere barnevakt for min snart 16 år gamle, småøre oransje katt. I kveld har eg dessutan vore i Tupperwareparty, og hadde eg hatt hus og lommer utan botn skulle eg jammen meg kjøpt nesten alt i heile katalogen. Hus, seier eg. Hus og stort kjøkken.

tittei2
Tittei!
Vincent har blitt ein oppvakt og nysgjerrig liten herremann.

Søndagspjatt og dåpsinvitasjonar.

Søndag. Blogger med Vincent på fanget. Vincent, som var strålande fornøyd og utkvilt ein gong mellom 06 og halv 7 i dag. Vincent, som har blitt stor gut og helst vil sitta på fanget i staden for å ligga i armane. Vincent, som har blitt så flink til å prata med leikene sine. I kveld skal eg og Vincent sjå Sex and the City-filmen. Me er aleina heima for tredje natta på rad, pappan er nemlig opptatt med å gå 3720 trappetrinn på jobb. Stakkar. 

I dag er det berre to veker til dåpen. Var i dåpssamtale på onsdag, og eg må innrømma at eg vart litt skremt. Skremt av å "leggja barnet i guds hender", av alt det innebærer. Presten prøvde nok berre å få oss til å forstå, men eg skulle ynskja han spurde om me gjorde det for tradisjon eller trus skuld før han med monton, lav stemme preika vidt og breidt om forholdet mellom dåp og Jesus. Uansett, her er dåpsinvitasjonane eg laga. No gjenstår berre å ransaka hjernen for resterande restar av kreativitet og smelle saman ein drøss bordkort.

(Nytt design, som du ser. Eg er ikkje hundreprosentnøgd, og eg veit ikkje kva eg eigentlig likar best av det nye eller det gamle designet. Kva syns du?)

invitasjonar


Sydensavn.

Gi meg rosa paraplydrinkar med sukkerstrø, lekre bikiniar og krystallklar sjø. Gi meg deilige varmegrader, sval vind og nydelig utsikt. Gi meg palmesus, bølgeskvulp og latter.
Om få timar lettar flyet til familien Tillung med destinasjon Alicante i Spania. Om bord er alle utanom meg, Vincent og Christian. Eg kjenner eg kunne trengt ei veke plaskande blant oppblåsbare badedyr og feite ferieturiastar, slangande i ein solstol medan Spanias solstråler tatoverer meg gyllenbrun. Det hadde ikkje vore feil med restaurantmiddagar på kveldane, eksotisk mat og sterkt krydder. Gi Vincent ei miniatyrbadebukse og meg ein koffert, eg treng virkelig noko anna enn halvpåbegynt vår, usikkert vér og piskande, iskald vind.

Mamma, pappa. Eg håpar dåke får regn.
(neida.)


sydenland
Fig Tree Bay, Kypros i 06. Bak meg ser du verdas klåraste sjø. Eg bada i den.
Savn. Savn. Savn.

Tilbakeblikk.

Det er ganske rart å tenka på kor eg var for berre eitt år sidan. Då traska eg rundt på vidaregåande, for fjerde året på rad, og mata hjernen min med altfor mange realfag. Eg hadde bestemt meg for å ta igjen to bortvalgte allmennår og kasta meg over 2FY, 2MX, 2KJ, 3KJ, 2BI og 3BI. Eg angrar ikkje eit sekund, men med tyngda av femti elefantar på skuldrene blei det ein del skulk. Skulk, eg som aldri hadde skulka i heile mitt liv, som alltid hadde fått 5arar og 6arar, komt presis til alle timar og hatt ein fastlimt glorie rundt hovudet. Målet var nemlig, med litt flaks og gode karakterar, medisin i Bergen. Flittig medisinstudent i Bergen by mens Christian tjente kongen og fedrelandet, helst på Haakonsvern. Sånn ellers var eg nærmast flytta inn hos Christian, spelte World of Warcraft på høgt nivå (savn!), jobba deltid på Spar og tok gjerne ein straquiri og to i helgene, kombinert med eit slag poker.

Sidan i fjor har eg blitt ti år eldre, og fått mange nye titlar. Mamma. Familiemor. Sambuar. Leigebuar. Eg har ein liten sønn på like over 2 mnd saman med personen eg elskar høgast, og same kor klisjèaktig det høyres ut, så kunne ikkje livet mitt vore betre.

Travel-mamma.

Klokko går mot halv 1, Knerten sover søtt til jungellydar under uroen sin og eg skal straks hoppe i seng. Morgondagen blir nemlig rimelig travel. Travel er kjekkare enn å berre sitte inne, og det er utrulig mykje som blir gjort når Christian har fri og ikkje treng å sove vekk dagane. Her er det som står på morgondagens agenda. ...Kjenner meg litt som supermamma, travel-mamma, perfektmamma som fikser alt. Anyways:

- 08:30 : Christian køyretime. Knerten og eg skal sova søtt.
- Tur på Leirvik Dampbakeri. Sjå på marsipankaker, forhøyra oss om bilete på kaka osv.
-
Ring til Sagenes. Kva koster koldtbord per person hos dei?
- Innom hos Monica. Hent liste over koldtbordsmenyen til Aud Helland.
- 17:30 : Dåpsmøte på kyrkjekontoret. Me har klart for oss kven som skal vera fadrar.
- 20:00-ish : Besøk av Siv Beate og Vidar.
- Bestem koldtbordsmenyen.
Meir karbonadar og mindre laks til gjestene?
- Vask bad.
- Trilletur.
Skal få tid til trilletur kvar dag denne veka. Kort, lang, regn, sol. Må.

(- 18:00 : Longing for kino med Amalie & Martine. Orps! Om tid, that is.)
(- Send brev til Folkeregisteret om namnevalg. Damn, eg er treig med mellomnavn!)

Early morning.

Så sitter eg her, mens hybelkaninene har fest i hjørnene, skittentøyshaugen ler av meg og oppvaskmaskinen skrik etter å bli rydda utav. For når Knerten sover og eg burde vore opptatt med å kryssa ting av på gjerelisto, klarer eg ikkje anna enn å setja meg beint ned framfor pcen og slappa av. Uansett, litt pc-kos fortener eg sidan me var tidleg oppe - klokka 09 - henta bestefar halv 10, handla og var heime igjen til litt over halv 11. Normalt kan Knerten og eg ligga i sengo tett inntil kvarandre, pludra litt og småsova fram til nesten halv 11. Luksus. Eg er dessuten stadig like overraska over kor mange menneske som faktisk er oppe og ute når klokka er så lite at eg vil kalle det utenkeleg å setje mine bein utanfor vår brune ytterdør, og ser for meg Vikjo like tomt som hovudet til... ja. Som f.eks. når eg i førjula køyrde Christian til bommen kvart over 6 om morgonen. Kva gjer folk ute så tidlig? 

I dag skal me ha laks til middag, sammen med mamma og pappa. Tilbehør: kokt brokkoli, rømme og potet. Eg har ledd ganske lenge av Christian som skulle handla detta, og kom ut igjen med rå brokkoli istadenfor frosne brokkolitoppar.

trillemor
Denne veka skal me på trilletur kvar dag. Stolt mamma i går!

Voss, here we come!

For øyeblikket står eg med armane oppi fem bag'ar. Nesten, iallfall. Eg held nemlig på å pakke. I dag reiser me nemlig til Voss på vinterferie, og det er ikkje lenger berre meg sjølv eg har ansvar for å halde varm i 90 cm med snø og mange minusgrader. Han er kanskje ikkje den vanskeligaste å pakke til, men han er desidert den som skitnar ut mest, og eg har aldri pakka til ein baby før. Eg er livredd for å gløyma noko essensielt. Type smokk, vippestol, ullbodyar osv. Ikkje det at det ikkje finst butikkar på Voss, så det går an å skaffe seg nytt, men. Eg gledar meg fryktelig til å handle på Voss, forresten. Voss framstår for meg som eit lite shoppingmekka. Me snakkar Kari Traa, Moods of Norway, WESC osv. Ikkje at eg pleier å betala 900 kroner for eitt plagg, men det er moro å sjå andre butikkar enn den evinnelige Vero Moda'en. Det er forresten Vincents første lange tur, og eg er utrulig spent på korleis det blir å kjøre så lenge i bil, kor mange stopp me må ta osv. I haust, nåt eg var gravid og me var der, var det utruleg at neste gong hadde me med oss eit heilt lite menneske. No er neste gong.

Forresten vil eg aller helst pakka bag'ane våre, svi av nokre tusen og hive meg på mamma og dei som reiser til Syden om to veker. Eg kjenner det hadde vore midt i blinken med late dagar rundt bassenget, bølgeskvulp, varme og restaurantmiddagar kvar kveld... Nei, tilbake til ullundertøy, skibukser, huer og vottar.  Dette har vore dei siste dagane mine:

blogg

1. Kaker. Eg har sikkert inntatt nok kaloriar for eit heilt år, og enno har me restar. Lykke! 
2. Knerten i pappas armar. Rimelig lei av selskap.
3. Scrapping. Innbydelsane er straks ferdig, og eg takkar Siv Beate for masse og god hjelp!


21 år.

Tjueein, den aller fyrste vårdagen. Dagen skal feirast med biff, ei mengd herlige kaker, familie og eit lite vennebesøk i kveld. Blei ikkje lange innlegget, skal heller komme sterkt tilbake i morgon. Poster eit bilete av baby-Silje. Har funne fram babybilete av meg, og Vincent lignar litt på meg òg, sjølv om alle berre ser likheten til Christian og søster mi - Amalie. Vel, no er det dags at hoppe i dusjen og vente på deilig biffmiddag. Eg elskar å ha bursdag!

vogn1




Mitt navn er Silje, jeg er 23 år og bor på Stord sammen med familien min.

Dette er mitt pusterom hvor jeg deler det jeg har på hjertet.

Spørsmål? Kontakt meg på silje.tillung@gmail.com