Silent Sunday Morning

Åh, så rart å sovne utan den jamne pustinga til Vincent!
A-mennesket i meg vart full av angst då mobilklokka hånlig lyste 10:00 i dag tidlig og eg skjønte at eg hadde sove meg gjennom to alarmklokker. Rart å våkne i ein fullstendig rolig leilighet, heilt av meg sjølv - uten at ein liten gutt hopper på meg, spørr om å få "spela pip-pip" (Angry Birds) eller krever at eg må "tå opp!" og gå først ut soveromsdøra ("mamma 'øst" / "Mamma først").

Ein usedvanleg rolig morgon, og eg har drukke to koppar kaffi og lese Magasinet i ro og mak. Gledar meg stort til å køyre til svigers på søndagsmiddag, kjenne dei små armane til Vincent rundt halsen og høyre han fortelje alt han har opplevd hos "tante Monka". Savn! 

 




Kommentarer:
Postet av: Martine

Du er så heldig som har han der kver morgon! Å, det er så deiligt når han gir deg ein "kikkelig klem" med armane rundt halsen din! <3

Eg savner han jo om eg ikkje får vera med han på 1 dag! :( Forstår at du savner han!

03.sep.2011 @ 20:58

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/30487717


Mitt navn er Silje, jeg er 23 år og bor på Stord sammen med familien min.

Dette er mitt pusterom hvor jeg deler det jeg har på hjertet.

Spørsmål? Kontakt meg på silje.tillung@gmail.com