Bussyndromet og ein blid liten gutt

Ingenting er s godt som komme heim til ein blid liten Vincent etter to lange dagar i Bergen by. Ein liten smilemunn, mjuke sm hender som stryker meg over kinnet (om eg sprr fint), orda som ramlar ut munnen, hulter til bulter av rein iver. Stunda p badet fr leggetid, viftande sm tr og ein kommanderande liten peikefinger. "Mamma! Puss." S pusser me til tennene skinner og fr fluor etterp. "Basse" (bamse) blir ogs pussa litt, snn i tilfelle han skulle trenge det. Vaske vesle brumlemann med klut og kost og spevann er det verste, men etterp beordrar sjefen "pysj!" og alt er fint igjen. Til slutt er det natta, og alt dette er det beste i verden komme heim til!

No er eg p god veg ned i godstolen. Reising tar p, all heder og re til dei som pendlar kvar dag!
P veg til byen i dag sat me forresten som sild i tnne, det var ikkje eit einaste sete ledig - og eg som hatar sitte med andre. Eg lider nok av det samme syndromet som 99% av alle busstakarar - eg ser vekk, latar som eg sv eller er travelt opptatt med andre ting nr nokon gr forbi og eg veit det er fullt bakover. Slemt, men sant. S stotrer eg fram eit "eh...jada!" og smiler med samanbitte tenner og lfter sekken opp p fanget mitt nr personen gjennomskuar meg og sprr om f sitte. Etterp finn eg ut at det egentlig er heilt greit sitte atmed nokon.

Just det - no ventar "The Book of Eli", Cola og litt snop. Eg som har lova meg sjlv bli flinkare med snoperier, men nokre kveldar m eg berre. Belnning er ein farlig venn!

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/21668689


Mitt navn er Silje, jeg er 23 r og bor p Stord sammen med familien min.

Dette er mitt pusterom hvor jeg deler det jeg har p hjertet.

Sprsml? Kontakt meg p silje.tillung@gmail.com